Brighton er et nydelig reisemål. Det er åpenbart en grunn til at dette kalles badebyen i East Sussex. Rullesteinstranda strekker ser langs hele sørenden av byen og the East Pier er for et landemerke å regne med sin fornøyelsesarkade. I Brighton finnes noe for enhver. Pubene er mange. Handlegatene er intime og innbydende. Historien er rikholdig og interessant.
Vi reiste fra Sola Lufthavn en sein ettermiddag, landa i Gatwick og tok toget til Brighton and Hove. Fra togstasjonen var det en tyve minutters rusletur til hotellet nede ved stranda. Innen vi var framme hadde det blitt natt, men byen sydet av liv.
HISTORIE
På 1700-tallet etablerte byen seg som “badebyen”, mye grunnet Richard Russell som lanserte teorien om sjøbads helsebringende effekter. Før den tid var Brighton egentlig bare for en liten fiskerlandsby å regne, selv om den finnes i nedtegnelser helt tilbake til 1086 (i Doomsday Book). Opprinnelig het byen Bristemestune, senere Brigthelmstone, før den fikk nåtidens navn. Siden 1997 har Brighton og Hove vært administrert som en enhetlig myndighet og i 2000 fikk de sammen status som city.
Richard Russells teorier trakk rikfolket til byen, så også kongelige, noe den bærer preg av den dag i dag. Jeg var så heldig å få bo på Double Tree Hilton Hotel som ligger like ved den langstrakte steinstranda. Sammen med reisefølget brukte vi første dag på en såkalt virtuell skattejakt gjennom bygatene, ble kjent med bykjernens labyrinter og tilegna oss basiskunnskap om historie og historiske landemerker. Gull verdt og noe jeg virkelig anbefaler alle tilreisende å ta seg tid til, selv om det var trått å komme i gang og rundløypa kanskje var i drøyeste laget. Etterpå følte vi oss lommekjente.
ROYAL GARDENS OG ROYAL PAVILION
The Royal Gardens er et veldig greit sted å starte om man skal bli skikkelig kjent med byen. Her finnes både vakkert botanisk mangfold og forseggjort, gammel, annerledes arkitektur. Det var endatil Prinsen av Wales, senere Kong Georg IV, som anla dette, reiste en kongelig paviljong, fikk bygget ridestaller og i det hele tatt satte nytt preg på den nå fasjonable staden, noe som viser igjen den dag i dag.
HANDLEGATER
Litt lenger nordvest finner man Kensington Gardens, ei trivelig, smal handlegate med små butikklokaler i hopetall. Her får man på sett og vis følelsen av å dra tilbake i tid, menge seg med “almuen” og ta inn deler av byens mangfold gjennom sanselige inntrykk.
Min favoritt var likevel The Lanes. I dette området av Brighton er mange av gatene belagt med rød murstein. De er smale, svinger hit og dit (noen ganger tilsynelatende på måfå) og frister med et mylder av restauranter, gatekaféer, puber, gullsmedbutikker og hundrevis av andre ting. Jeg velger å tro man kan ferdes her i dagevis uten å ha oppdaget alle skjulte perler. Selv fant jeg flere platesjapper, en innbydende bokhandel, hattebutikker og lignende. Den som har øynene og interessen med seg kan i tillegg finne lag på lag av nysgjerrighetspirrende, historiske fakta stødd omkring. Her finnes the Pump House, Meeting House Lane, the Flint Wall, House of Correction, East Street Arcade og de yndige, trange “twittens”, som Brightons trangeste smau og bakgater kalles. Kan hende finner du nettopp det du lette etter akkurat her…
Dessuten byr Brighton på handlesentre som Churchill Square, Marks & Spenser og Primark for den handlelystne. Har man god tid og ikke er engstelig for høyder, går det også an å besøke Brighton i360, et skyhøyt tårn med alle slags fasiliteter og utsikt i alle retninger. En må booke tur med “smultringen” som tar deg fra bakkenivå og langt opp over byens tak før man – sakte men sikkert – vender tilbake til jordas overflate. En turistattraksjon, sikkert og visst.
