Gåsavatnet ligger mellom Ytraland og Kvalavåg langs Sundsvegen på Karmøy. Flere holmer og skjulte viker gjør dette til et spennende vann å padle packraft på. Da gjør det liksom ingenting at det ikke er blant de største og mest langstrakte.
TUREN DIT
En lørdag, tidlig i juli, våkna jeg til fuglekvitter og et aldeles fortryllende sommervær. Det var i det hele tatt alt for fint til å bli sittende hjemme. Den oppblåsbare farkosten min hadde fått ligge ubrukt i lengste laget. Det var på høy tid å sjøsette den for sesongen, så etter en spartansk frokost pakka jeg på sykkelen og dro avsted.
Det er om lag 11 kilometer ut fra kommunegrensa på fastlandet. En tur jeg brukte en liten halvtime på. For å slippe trafikken langs E134 fulgte jeg Kvalavågsvegen fra Avaldsnes og nøt de landlige omgivelsene. Her sto traktorene parkert langs grøftekanten og kyrne titta dovent på meg fra sommerbeitet. Etter å ha kryssa Helganesvegen fulgte et lengre strekk gjennom skog. Her var fuglelivet yrende og sangen overveldende. Det vesle som var av vind stemte i og spilte panfløyte på årene mine som stakk opp fra sideveska.
Nesten framme i Kvalavåg dreide jeg over på Sundsvegen og fulgte denne omtrent en kilometer. Her svingte jeg inn på en smal grusvei som førte inn til ei enslig hytte. Hyttetomta var sperra av med ei grind, men parkeringa utenfor lå helt inntil vannet og var et godt utgangspunkt for dagens padletur.
ÅRETAK
Som allerede nevnt var ikke Gåsavatnet spesielt stort. Bare 1,7 kilometer rundt, slik jeg padla vannet. Med innlagt matpause tok det cirka en time fra begynnelse til slutt. Til gjengjeld var det mye å feste blikket på underveis. Gåsavatnet strakte seg fra vest mot øst og formiddagssola glitra i de små krusningene på overflaten. Sivstrå stakk opp fra den forholdsvis grunne vestenden og kilte undersida av raften.
Et stykke ut i vika lå et knippe småholmer. Jeg sikta mellom dem og fulgte nøye med for å unngå eventuelle skjær, eller høytstikkende steiner. Det hadde jeg ikke behøvd. Det som fantes av skjær lå på innsida av den nordligste holmen og var synlig på lang avstand.
Med holmene bak meg fikk jeg ei idyllisk vik på venstre hånd. Innerst lå vannliljene tett i tett og en fortøyd pram duppa i strandlinja på den ene sida. Sansynligvis hørte den til gården jeg kunne skimte bakenfor skogen i enden av bukta. Jeg kryssa tvers over og var allerede kommet helt øst i vannet. Her passa det fint å legge seg helt inntil berget og ta en liten rastepause. For anledningen ble det en Club sandwich og ei brus, handla på Avaldsnes en time tidligere.
Med jevne mellomrom hørte jeg biltrafikk fra Sundsvegen, men det var aldri til sjenanse. Da var den alltid tilstedeværende, innpåslitne og plagsomme kleggen en annen historie. Bite gjorde den ikke, men svirra rundt meg mer eller mindre konstant. Kan hende var det kleggen auren hoppa etter, da det rett som det var brøt vannskorpa.
Jeg kryssa vannet igjen, kom til sørøst sida og fulgte bredden vestover. I den sørligste armen av Gåsvatnet lå ei lita brygge med en flåte utenfor. Sikkert et ynda badested for mange. Herfra padla jeg rundt neset og tilbake til start. For en enklere ilandstigning benytta jeg meg av brygga nedenfor hytta, hvor jeg også tømte packraften for luft og pakka den ned igjen.
