SANDBEKKEN
Storavatnet finner man ikke mindre enn tre av i Tysvær kommune. Samtlige er omgitt av fine turområder, foruten å innby til både padling og rekreasjon. Jeg var så heldig å få henge meg på gjengen da de skulle på kanotur fra Sandbekken til Svinaliholmen, en strekning på rundt 5 kilometer, omgitt av bølgende, skogkledde åser.
Vi parkerte ved gapahuken på Sandbekken. Her finnes ei tilrettelagt brygge som gjør det enkelt å sjøsette både kano og kajakk. Fire mann og tre hunder krever dessuten endel oppakning, men herfra var det en smal sak å plassere utstyr i farkostene.
MOTVIND
Vi kom oss avsted i halv ett tida, runda den første odden og ble møtt av kraftigere motvind enn først antatt. Dette gjorde det selvsagt tyngre å padle, men vi hadde god framdrift og lot det stå til. Vi la ruta på østsida av den bratte Løyningsholmen og tok en aldri så liten pause på den vesle øya mellom fastlandet og nordspissen av holmen. Her var det lett å komme i land og et greit sted å stanse for å diskutere veien videre. Vi hadde bare padla en tredjedel av strekningen, men så at de åpnere farvanna foran oss kunne by på sterkere vind og noe bølger. Vurderingen ble allikevel at dette skulle være overkommelig.
Enkelte råser ga oss inntrykk av å stå stille og innimellom slo bølgene over baugen, men etter halvannen time var vi framme ved Svinaliholmen og fulgte strandlinja i smulere farvann på leit etter et egna leirsted. Det fant vi der holmen strakte seg nærmest Foråsøyna. Her var det allerede opparbeida ei stor bålgruve og god plass til fire telt.
OPPDAGELSESFERD
Da leiren var reist og et enkelt måltid fortært, fant vi det for godt å rusle en tur på øya og gjøre oss bedre kjent med omgivelsene. Et par steinkast bortenfor fant vi en gapahuk, innreda med bord og stoler, bokhylle på veggen og skilta med “Gapahukens Venner” over åpningen. Det syntes tydelig at stedet ble regelmessig besøkt, kan hende av sportsfiskere på jakt etter ørret og røye.
Det fantes ikke så mye som en sti på Svinaliholmen. Allikevel var det ingen sak å ta seg fram langs vannkanten. Her var det i hovedsak stein, berg og sanddekka strandlinje. Ellers var øya overgrodd av gress, lyng og sjelfulle, gamle furutrær. Tvers over holmens midje strakte det seg et åpent, myrlendt belte. Vi fulgte randen av dette tilbake til leiren og fikk et snev av ekte villmarksfølelse med på kjøpet.
Nå var det tid for middag. For anledningen hadde jeg planer om å kokkelere og fiska fram de få ingrediensene jeg behøvde fra dypet av sekken.
FORENKLA BIFFGRYTE
150 g entrecôte
3 mandelpoteter
2 sjalottløk
1 tomat
1/2 ts salt
1/2 ts pepper
Skrell poteter og løk. Skjær dem opp i skiver. Del tomaten i båter. Stek dem med ei spiseskje margarin over primusvarmen i et par minutter. Lag plass til biffen. (Jeg valgte å legge kjøttstykket i helt, men det er nok enklere å strimle det opp i forkant, eventuelt bruke ferdigstrimla kjøtt.) Smak til med salt og pepper. Etter få minutter har du et velsmakende, lite måltid.
ROLIG NATT
Vi hadde en lang og fin kveld rundt bålet. Smått om senn snek nattemørket seg på og hver krøp til sitt. Temperaturen sank til frysepunktet, men siden vinden hadde stilnet føltes det aldri kaldt.
Jeg sov som en stein helt til enkelte bikkjer trengte en luftetur i fem tida på morgenkvisten og kom snusende rundt teltåpningen. Ok, jeg blunda litt etter den overraskende oppvekkeren også, men halv sju var det slutt. En andeflokk landa i vika like utenfor leirområdet og den påfølgende kvekkinga brakte meg helt ut av søvnmodus. Allikevel ble jeg sittende i teltet enda en time før jeg tok turen utenfor.
Storavatnet lå blankt og speila morgenhimmelen. Stillheten var magisk. Iblant vaka en og annen ørret. Plaskene bar langveis og ringene i vannet bredte seg utover for så å viskes bort som om ingenting hadde hendt. Sola sto opp over Grasåsen og plirte mellom godværsskyer og trærne på Svinaliholmen. Litt etter litt begynte resten av leiren å røre på seg.
FROKOST OG HJEMTUR
Jeg hadde med en pakke taco lefser og gikk for en enkel frokostvariant; bredte kremost utover, dekka med spekeskinke, hvitost, tomat- og agurkskiver, rulla dem sammen og delte på midten. En utsøkt, kjapp løsning. Godt for ganen og ikke minst mettende.
Vi sløva i solsteiken halve dagen, lå ved vannkanten og nøt den varme vårfølelsen. Enkelte tok små turer i kanoene, padla rundt holmen, eller innom nærliggende viker på oppdagelsesferd. Først i halv tre tida pakka vi sammen og satte kursen tilbake mot Sandbekken. Returen gikk på halve tida, sammenligna med dagen i forveien. Det skyldtes nok værforholdene mer enn noe annet.
