I bunn og grunn har jeg alltid vært fascinert av teknologiens muligheter, men da AI/KI gjorde sitt inntog for fullt kom skepsisen krypende. Hva var ekte? Hva var oppspinn? Hvor gikk grensa? Hva kunne man – med god samvittighet – le av og hva kunne man stole på?
Jeg har gått mange runder med meg selv (og gjør det fortsatt). Det å skape skal liksom være krevende. Det skal komme fra et sted inni deg, bære med seg noe av skaperen og hans/hennes egenart. Det skal føles ekte. Man vil gjerne eie produktet og ikke minst følelsen. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg om musikk. Musikk som talerør. Musikk som følelsesbarometer. Musikk i leveringskontekst. Poesi, lyrikk, historiefortelling og ikke minst autentisitet. Dæven steike! Eierskap betyr sinnsykt mye!
VARIERT UTTRYKK
Gjennom godt over 40 år som låtskriver har jeg opplevd det meste av genrer og tappa innom di fleste av dem i egen produksjon. Jeg trives likevel best i et pop/rock/soul/jazz/country landskap. Mitt arkiv består av tusenvis av låter og jeg har bare rukket å spille inn fåtallet av dem.
Det er viktig å presisere at musikken i første rekke er en hobby for meg. Joda, jeg har fronta egne band, publisert demoer i hopetall, enten på egenhånd, i gruppe, eller som låtskriver for andre artister. Den tid er forbi. Jeg higer ikke lenger etter spotlight, ei heller kudos i så måte. Selve skapelsesprosessen har blitt det viktigste for meg. Å skrive en tekst. Å utforme en melodi. Slikt sett åpna platformer som SUNO nye muligheter.
RETTFERDIGGJØRING
Nå behøver man ikke gjøre stort annet enn å berøre knappen merka “create” og vips, så dukker et musikalsk forslag opp. Dette var hovedårsaken til min iboende skepsis. Hvor blir da selve sjela av? Man kan fôre programmet med ønsker om alt fra tekstinnhold til genre, samt utdypende detaljer rundt stemmer, instrumenter og oppbygging. Dette gjorde det en smule bedre for mitt vedkommende. Da det gikk opp for meg at jeg kunne mate inn egne tekster, samt synge inn egne melodier ble nysgjerrigheten for alvor pirra.
Jeg hadde et par engelskspråklige tekster uten melodi liggende. Disse ble prøvekaniner. Resultatene ble – til min forbauselse – rimelig bra. I etterkant har jeg supplert med en rekke andre låter som ellers ville forblitt i skrivebordsskuffen. Disse hadde jeg (i sin tid) satt melodi til, men av forskjellige grunner har jeg aldri gjort mer utav dem. Noen ligger utenfor mitt normale vokal-register, eller krever musikalske ferdigheter som overgår mine evner. Der har SUNO fungert som et bra verktøy. Joda, glitcher oppstår, nesten uten unntak. Kanskje spesielt når jeg synger på norsk og egen dialekt. Delvis fordi jeg ikke har vært omstendelig nok med fonetikken i tekstene jeg mater inn, men også fordi programmet (av en eller annen grunn) finner det for godt å legge til/trekke fra bokstaver, lyder og stavelser. Det skjer ikke ofte, men likevel nok ganger til å være merkbart. Det hender definitivt at jeg vraker resultatet. Dette beror i aller høyeste grad på hvordan KI’en tolker informasjonen jeg har gitt den. En og annen gang minner sluttproduktet lite om lydbildet jeg har i hodet.
PROBLEMATIKK OG “GLITCHES”
Man må betale en månedlig sum for å ha rettighetene til å gjøre som man vil med de ferdige låtene. Det være seg publisering på andre plattformer osv. For en høyere sum kan man i tillegg bruke egen vokal i sluttproduktet, ellers må man ta til takke med genererte røster. Personlig synes jeg ikke det gjør noe. Jeg benytter – per dags dato – kunstig intelligens for å utforske hvilket potensiale som ligger i de forskjellige sangene. I sin nåværende form føles de ikke klare for kommersiell distribusjon. Da gjør det heller ingenting at Haugesunds dialekten min til tider kan oppleves som både svensk, bokmål, stavangersk, engelsk, eller ymse andre talemåter. For meg handler det om det musikalske uttrykket.
DEN INSPIRERENDE BITEN
En annen overraskelse jeg opplevde etter et par ukers bruk av kunstig intelligens var inspirasjonens voldsomme oppblomstring. Å høre egne låter i en mer ferdig innpakning gjorde at nye idéer plutselig strømma på. Jeg kunne høre kvaliteter i gammel lyrikk og melodilinjer som tidligere hadde gått meg hus forbi, eller forsvunnet i den repetitive prosessen det gjerne er å vri på fraser, ord og fraseringer. Nå kom nye tanker til meg, ville ut og fram.
Som eksempel deler jeg ei spilleliste med noen av mine soul/jazz fusion låter. Her starta det med “Blir Ein Eg Ikkje E”, som opprinnelig føltes for vanskelig å fremføre for meg personlig. KI gjorde det mulig. De øvrige sporene i listen er nyskapninger. Her kan du gjøre deg opp din egen mening, eller la være. Valget er ditt.
Check out my playlist made on Suno! https://suno.com/playlist/48eec75e-edba-44c8-a131-3e784f8caf52
