Ja. Jeg gjorde det: realiserte et plutselig innfall. Mot slutten av sommerferien 2024 fikk jeg ideen om å skrive min egen musikal. Den måtte være på norsk (hvilket vil si Haugesundsdialekt i dette tilfellet), et originalt prosjekt og demoene måtte spilles inn før jul samme år. En slags utfordring til meg selv, altså. Arbeidspress? Så menn. Tatt i betraktning at dette er en hobby mener jeg å ha lagt lista høyt. Det jeg ikke hadde forventa var at både melodier og tekster skulle komme til meg så pass enkelt…

Utsnitt fra tekstboka mi.
Historien tar for seg Danny’s reise fra oppgitt, nedbrutt og utbrent til å finne ny mening med livet. I åpningssporet sier han det slik:
“Eg finne ikkje fred
og heller ingen fryd
Det versta som kan skje
e alt eg har blitt bydd…”
Han drar fra byen og søker tilflukt i fjellet, revitaliseres og oppdager nye sider ved seg selv. En større mening med livet, på sett og vis. At en selv har ansvar for å stake ut egen kurs…
Jeg endte opp med 14 låter hvorav de fleste ble skrevet over en tre ukers periode. Innspillingen tok lenger tid. Både falsettspor og bassrøst var et mareritt å få til på et noenlunde akseptabelt nivå. Disse skulle representere de to andre karakterene i stykket; engelen (Gabby/Gabriel) og demonen (Louie/Lucifer). De er Danny’s indre stemmer som roter til tankene hans og trekker ham i hver sin retning. Et eksempel er når “Gabby” sier:
“Det indra auga
ser innøver 
og sjelå laugast
når hu får fred…”
hvorpå “Louie” svarer:
“Ein ska ikkje kvila på laurbærå,
for alle vett hovmod e dømt te å
slå beinå onna den som e
sin egen lykkes smed…”
Danny lærer etter hvert å stole på seg selv og ikke tillegge de indre stemmene så mye vekt. Du kan lytte selv ved å følge linken under:
3 Ego (Skisser Te Ein Slags Musikal), et demo-album av Vandrenoter på #SoundCloud

Det var ikke et bord. Snarere en benk. Inskripsjonene var ikke mange, men likefullt der. Dette satte tankene i sving. Nysgjerrigheten var pirret, inspirasjonen tent og verselinjene tok form. Hvilke historier lå bak? Hvor lenge hadde disse plankene båret sine lett fordekte hemmeligheter? 

 

I bordet ved Krokavatnet,

rissa med foldekniv,
står skreve romanser, attmed
ord uten takt og flid
I initialars løyndom,
sirlig fordekt, men der,
anes forloren møydom
Nei, ikkje ein, men fler
I ilden av aftenrøden,
stikke nyansar fram
Då synes den fyste gløden:
Feberen i ung ham
I årtiers båregangar
tæres di sakte bort
som ordå i glømte sangar
Potefar, satt i jord
Benken ved Krokavatnet.

Jeg er ikke bare et turmenneske. Jeg skriver også musikk og da ofte i form av sangtekster. Innimellom kommer disse til meg på morsmålet og i hovedsak på Haugesundsdialekt.  Egentlig kan disse tekstene defineres som små dikt, gjerne med en litt utradisjonell oppbygning og inspirasjonen finner jeg i grunnen over alt. Under følger et eksempel, henta fra en rusletur i skauen.

LA OSS BARA VÆR ILAG

Elvå slynge seg
øve Slipatvedt,
lik ein harmløs snok
Det går heller tregt,
men i sakte film
blir kvart åndedrag
hjertemedisin
Kur mot ubehag

Sitt heilt stille,
e du snille
La oss bara vær ilag

Mye estetikk
i krystallklart vann
Ein hypnotisk strøm
gjønå beiteland
Når ein hønsehauk
sirkle øve oss,
ser eg auren stå
bortpå le-siå

Sitt heilt stille,
e du snille
La oss bara vær ilag

Og reven luske borti myrå
Han har fått ferten av ei and
Nå smyge ‘an långsitte bakken
og skremme skrubben av Donald

Sitt heilt stille,
e du snille
La oss bara vær ilag

Skyggen min og meg ved elva.