Mellom Kattanakk og Jøtnafjell ligger en liten høyde som bærer det klingende navnet Kruk. Det går en sti opp til høyre like før man kommer til siste bostand, øverst i Kattanakkveien. Faktisk er den bred og minner mest om en kjerrevei i starten, men smalner raskt inn og blir ei tydelig veite.
Lenger oppe i granskogen later stien til å forsvinne. Om man holder til vestre vil den etter hvert åpenbare seg på ny. Ikke direkte innlysende, men like fullt en passasje der den igjen bøyer mot høyre.
Den snirkler mellom høye, tette graner, over røtter og barkledd bakke. Det lysner og et smalt tråkk tar deg oppover, gjennom tett gras, før du på ny smetter inn i skogen. Denne gang bærer det bratt opp bakken. På toppen puster du tungt og velger den utydelige løypa mot høyre. Idet du bryter ut av tykningen ligger Kruk (159 moh.) foran deg. Du klyver de siste meterne, setter deg på det nakne berget og nyter utsikten i alle retninger.
Junidagen er himmelblå. Sola brenner i ryggen. Morgendisen ligger fortsatt vest i havet. I innlandet farger den fjellene blå. Siggjo stikker opp av tåkehavet i Bømlafjorden som hang fjelltoppen i løse lufta. Fra det duvende skogslandskapet omkring deg lyder et enormt og allsidig fuglekor. Lammene mekrer nede på Kattanakk og et par bikkjer tar til å ule og gjø i det fjerne.
På turen ned igjen følger du rødmerka løype den første biten. Denne er langt tydeligere og følger ei strakere linje. Nede i lia passerer du ei forfallen, rødmalt hytte. Du holder til venstre, mister de røde merkene, men labber langs sti til du er tilbake der du først mista stien på vei oppover. Herfra er det bare å følge allerede kjent rute det siste stykket til veien. Rundturen er 1,1 kilometer og tar deg om lag 20 minutter å gå. Et fint tilskudd til den vanlige søndagsturen i byheiene, Haugesund.
