Søndag og strålende mai-vær maner bare til en ting: naturopplevelser. Vi pakka i lettsekken, fikk på shorts og stabla oss inn i bilen. Ferden gikk sørover fra Haugesund til Snik på Fastlands Karmøy. Den splitter nye og romslige parkeringsplassen der var ennå tom for gjester. Vi ble dagens første brukere.
Tuabua.
Det går grussti hele veien. I starten er man omgitt av blandingsskog, men hist og her åpner det seg smågløtt som gir inntrykk av mer natur. Koller og knauser, lyng, gressbakker og myrområder. Det dufta friskt og frodig. Insektene surra i skyggen og dovne sommerfugler flaksa fra blomst til blomst. Et mylder av småfugler fylte dagen med kjente og mindre kjente triller.
Sandstrand midt i skogen.
En knapp kilometer inn ankom vi sørvestenden av Tuastadvatnet, skimta den vesle sandstranda mellom buskene i veikanten og like etter var vi framme ved første delmål: Tuabua. Vi ble møtt av en håndfull turgåere som hadde strømmet til fra andre retninger. Tuabua har rukket å bli et ynda turmål for folk fra fjern og nær.
Buktende grussti.
Vi unna oss en liten rast før ferden gikk videre sørover mot Ytra Røyksund. Grusstien her bukta seg langs myra der myrullen sto hvit, bustete og tett som i stampe på venstre hånd. Hærskarer av røde skogsmaur stampa omkring beina våre; iherdige arbeidere på oppdrag for tua som høyst sannsynlig befant seg i furuskogen på vår høyre side.Myrull.
Vi passerte ei vakker, firkanta bålgrue, inngjerda beitemarker og frodige, irrgrønne enger. Så svingte vi vestover på Naustvikvegen. Heller ikke denne er asfaltert, tross flere hus og en rekke fritidsboliger langs veien. Vi passerte ei rønne som sto til nedfall. Den var lagt ut for salg.
Vi runda høyden som går under navnet Langhammar uten egentlig å se den gjennom tett skog, for så å dreie nordover igjen på smal, men fortsatt grusa sti. Snart ble skogen så tett at en fikk fornemmelsen av å entre en tunnel. Det varte imidlertid ikke lenge før vi var ute på motsatt side og fikk et glimt av Litlavatnet til venstre for oss. Der har jeg hatt februar-camp for noen år tilbake.
Skogstunnel.
Her minna stien mer om en kjerrevei før vi kom opp til krysset hvor en kan velge å gå de 150 meterne tilbake til Tuabua, eller som oss; traske tilbake til parkeringsplassen på Snik.
Glimt av Litlavatnet.
Distanse: 3,2 km
Tidsbruk: 1 time i rolig tempoKartutsnitt fra mobil-app.
