Risøy fikk broforbindelse 14. mai, 1939. Før den tid var øyfolket avhengige av den vesle båten som ferga dem fram og tilbake over Smedasundet til Haugesunds Indre kai. Broa har en angitt lengde på 361 meter og høyeste punkt er 25 moh.

Statuen av “Ola Flytt” skuer ut over Smedasundet.
Vestsida av Risøy er prega av industriområdet til Aibel. Dette navnet ble etablert så sent som i 2007, men selskapet har en over hundre år lang historie, først som Elektrisk Bureau, senere Haugesund Mekaniske Verksted, ABB og Umoe. De har vært og er en viktig brikke i utviklinga av olje- og gassindustrien.
Aibel. Hovedbygning.
Nordvest på øya finner man rutebåtkaien med båtforbindelse til både Vibrandsøy, Røvær, Feøy og Utsira.
BALLASTKAIEN OG OLA FLYTT
Etter å ha gått over brua dreide jeg sørover og fulgte Jens Risøens gate til den møtte enden av Sundgata. Langs veien passerte jeg en liten lekeplass og en rekke gamle trehus, noen oppussa og andre i litt dårligere forfatning. Går man enda et stykke kan man svinge ned til Stoltenberg og følge Stoltenberggata nordover igjen. Jeg valgte heller å traske oppover den allerede nevnte Sundgata. Før jeg kom tilbake til Risøybrua svant bebyggelsen hen og bød på utsikt over ballastkaien og Smedasundet med Maritim Hotel på motsatt side. Det lå ei småbåthavn på ballastkaien og der var utstilt ei gedigen fortøyningsbøye i rødt- og svartmalt stål. Slike bøyer blir brukt til fortøyning av større skip, sto det på en morken, gammel planke.
Stor fortøyningsbøye.
Like under brua var det reis ei statue av “Ola Flytt”, eller Ole Johannessen Dagsland, som han egentlig het. Han var flyttmann og rodde folk over sundet fra 5 om morgenen til 9 på kvelden mellom 1876 og 1906. 30 års tjeneste gjorde ham til den mest kjente av flyttmennene; en det er skrevet sanger om.
Aktivitetshuset på Risøy har en særegen fasade.
Gatene på Risøy er lange og mer eller mindre snorrette. Sundgata går hele veien nord til Tollbugata og Stiftelsen Haugesjøen. Langs den står trebygningene tett i tett. Bebyggelsen er gammel, men bærer preg av godt vedlikehold og/eller fin oppussing, resturasjon, eller til og med ombygging. Ved telling i 2020 bodde det 572 personer på øya. Det var ikke mange av dem å se langs min vei. Da festa jeg heller blikket på mønespir og fasader. Mest iøynefallende var kan hende aktivitetshuset som hadde fått en moderne dekor i form av grafitti. Videre finner man HMV fritidssenter, Viking Adventures og spaopplevelser på Heit Haugesund.
Langs kaien ved Stiftelsen Haugesjøen.
HOPPBAKKEN
Jeg fulgte Tollbugata vestover til Jens Risøens gate og dreide sørover igjen. Her treffer man raskt på Tollbugata lekeplass og en interessant, grønnkledd høyde hvor en gresskledd trassé svinger seg oppover mot toppen. At Risøy har egen hoppbakke er det ikke alle som vet. I 2004 ble det arrangert hopprenn her, midt på sommeren. Det var 20. juni og regn. Snøen ble henta fra Røldal skisenter dagen i forveien og frakta med lastebiler. Skibakken er gammel og var neste glemt før dette tiltaket for å gi den nytt liv.
Utsikten fra toppen av hoppbakken.
På returen fulgte jeg John Risøens gate, men svingte vest i Vågsgata og tok Garpaskjærsvegen det siste stykket tilbake til Risøybrua. Dette siste kvartalet består utelukkende av gamle murbygninger, malt i lyse pasteller og skiller seg således ut fra resten av bebyggelsen.
Kvartalet nærmest Risøybrua.
Jeg fulgte brua tilbake til Haugesund sentrum og kasta et blikk utover de skiferkledde takene på Risøy. Fra enkelte skorsteiner steg doven røyk og vitna om at det faktisk fantes liv i det dovne samfunnet her ute. Det var som å vandre ut av et bortimot stillestående stykke historie.
Skifertak, sett fra Risøybrua.
Distanse: 2,8 km
Tidsbruk: ca. 30 min
Kartutsnitt fra mobil-app.