Karmøymarka er et mylder av stier. God merking og velbrukte løyper gjør det likevel enkelt å finne fram, noe jeg fikk erfare på dagens runde.
Først måtte jeg naturligvis tilbakelegge de 21 kilometerne sørover, fra Sakkestad i Haugesund til Stokkastranda/Sørstokke langs Austre Karmøyveg. Det tok om lag en time. Her fulgte jeg Gruvevegen oppover og til endes: Først smal, men asfaltert, så gruslagt og enda smalere. (Kommer man med bil må man parkere nede ved hovedveien.)
Her var det gruvedrift fra 1890 til 1914. De henta ut både “koppar og svovelkis” som det står på infotavla. Noe gammelt maskineri står fortsatt igjen og vitner om fortidas slit.
OM FOTTUREN
Selve stien starta ved gamlebrakka i det nordvestre hjørne av det steinlagte gruveområdet. Vel, brakke og brakke… Nå var det bare pipa som lå igjen etter bygningen som en gang hadde stått her. Den fortsatte i relativt flatt terreng langs Liaretjødn før den begynte å klatre slakt oppover Lynghaugedalsbakkane. I skaret delte den seg. Jeg tok til venstre og kløv de siste par hundre meterne opp til Søre Sålefjell som er øyas høyeste punkt med sine 132 moh. Herfra ser en det meste av Karmøy, selv i gråvær.
Jeg gikk ned igjen til stiskillet og fortsatte vestover gjennom Revadalen. Deler av stien gikk langs myr og var relativt bløt. Jeg tok første avstikker i nordlig retning og fulgte en gammel steinmur et godt stykke mot Ørnareirstjødn. Ikke en ørn i sikte, men så hadde jeg heller ikke sett noen rev i Revadalen.
Løypa tok meg forbi Ørnareirstjødn og videre nordover i flatt terreng til jeg støtte på nytt stiskille nedenfor fjellskrenten foran meg. Her vente jeg vestover, fulgte kanten av ei ny myr der paddene florerte og begynte på stigningen rundt Nordre Sålefjell. Ja, for man måtte rundt for å komme opp.
Nordre Sålefjell hadde både varde og norsk flagg. Med sine 119 moh er det noe lavere enn navnebroren, men byr fortsatt på fabelaktig utsikt. Jeg unna meg en liten pause på snaufjellet, kjente vinden i håret og lytta til naturens stillhet. Deretter gikk ferden nord og ned mot Oskreivatnet. Så østover, rundt fjellet, inn i furuskog og over myr, haug og hammar mot Melstokkevatnet. Her fulgte jeg sti sørover, så østover igjen til jeg kom til Bolleshaugane og kunne dreie sørvest i retning Søre Sålefjell på ny.
Noen hundre meter fra dagens første delmål kom jeg inn på stien jeg hadde starta på og fulgte den tilbake til gruveområdet hvor sykkelen venta. Alt i alt ble det en 6 kilometers rundtur i Karmøymarka. 1 time og 25 minutter, pluss innlagte pauser. Da gjensto bare sykkelturen hjem igjen i barsk motvind.
