Et hundretalls interesserte hadde møtt opp for å overvære den offisielle åpningen av ny dagsturhytte på Tuastad. Selv sykla jeg de rundt åtte kilometerne hjemmefra for å få med meg begivenheten. Som mangeårig bruker av turområdet følte jeg meg nær sagt programforplikta til å delta.
Hytter som denne blir omtalt som et lite kulturhus ute i skogen. Dagsturhyttene skal være en sosial møteplass, ble det sagt og det er mye sannhet i disse ordene. Noe skjer med oss når vi ferdes i naturen. Vi blir mer sosiale, hilser, nikker og smiler. Mange slår gjerne av en liten prat med vilt fremmede, noe få ville gjort for eksempel på butikken, eller midt i gågata.
Fylkeskommunen sa ja til bygging av ei turhytte i hver av Rogalands kommuner. Mange har allerede vært på plass i lange tider. Andre planlegges. Denne helga åpner flere hytter på Haugalandet. Tenk gjerne på dem som en rasteplass på “den lange turen”, eller bare et fint mål i seg selv.
Hyttene er 15 kvadratmeter innendørs, har vedovn og solpanel for belysning. Utendørs finnes rikelig med sitteplasser, både under halvtak og oppover skråveggene. Universell utforming gjør dem tilgjengelige for alle. I tillegg har de et bibliotek for en flott opplevelse ut over det vanlige. Bøkene er ikke til utlån, men ment for å lese/bla i på stedet.
Mange har gode minner fra gammelt av, men her kan man også skape minner for framtida. Å reise hytta ved vannet langs Gamle Tuastadvegen var et enstemmig vedtak fra kommunens side. Norheim- og Spanne friluftsliv sammen med Tuastad bygdalag skal stå for vedlikeholdet og det er dugnadsarbeid som skal holde hytta rein.
Jarle Nilsen klippa snora etter en fin tale om fysisk og psykisk helse. Folkehelsa handler også om å legge til rette, sa han og trakk fram hvordan koronapandemien hadde økt turaktiviteten hos befolkningen.
Ellen Merete Grorud avslutta det hele med et foredrag om ville vekster og sanking fra norsk natur. Som forfatter av boka “Ellas spiselige verden: Sanking for vanlige folk” kunne hun fortelle om mangt og meget. Det var inspirerende å høre henne snakke. Smaksprøver fikk vi også.
Det ble servert både saft av geitrams og bjørkeblader,
ramsløksmør
og helt til sist en dråpe løvetann sirup. Etter koseriet skulle det være eventyrstund for barna. Da dro jeg hjem igjen.
0 kommentarer
