Jeg våkna klokka fire den morgenen. Eller riktigere sagt; jeg våkna for alvor klokka fire. Natta hadde vært en serie av innsovninger og oppvåkninger. Bakken under teltet var ujevn og jeg lå vondt. Det regna og blåste fortsatt. Jeg hadde over hode ikke lyst til å stå opp, men etter noen timer med vurderinger for og imot, kom jeg til at det måtte være bedre å få sjekka inn på Sandhaug, tørke utstyret og ta en hviledag der.
Det var meldt kraftig vind og striregn hele torsdagen. Fredagen frista derimot med laber bris, sol og seks-sju varmegrader. Etter snø, sludd, regn og slaps i mer eller mindre to sammenhengende døgn frista det virkelig med en pause.
Som sagt, så gjort. Jeg pakka ihop utsyret bare for å oppdage at den ene teltstanga hadde fått en brist i uværet samme natt. Slikt var det imidlertid fint lite å gjøre med, annet enn å håpe stanga ville tåle påkjenningene av ytterligere netter når den tid kom.
Jeg ankom Sandhaug idet alle andre begynte utferdselen. De var ikke mange. Jeg så bare fire. Etter å ha skrevet meg inn ble alt fra telt til fillete sko sirlig plassert på tørkerommet. Deretter var det bare å nyte fasilitetene. Sovesalen hadde jeg for meg selv. Øvrige gjester som dukka opp i løpet av dagen valgte heller komforten ved å ha egne rom. Det hadde forsåvidt jeg også, bare et mye større…
Sandhaug er ei fin og romslig hytte som ligger på østsida av Nordmannslågen. Den har ei stor, staselig peisestue, vakkert oppholdsrom med skinnstoler og et rikholdig bibliotek, stort kjøkken, spisesal og i resepsjonen skiltes det endatil med skjenkeløyve. Jeg tilbrakte dagen både her og der. Kroppen fikk restituere seg og blant bøkene i peisestua leste jeg meg opp på gammel overtro fra Hardanger. Jeg kjente ikke så rent lite iver over hva jeg kunne treffe på de neste dagene. Kanskje ei hulder eller to, eller kan hende gygrer, vetter, haugtusser, nisser, (eller hva de nå heter, alle disse vesenene fra gammel folketro…)
Joda, jeg kjente på rastløsheten i løpet av dagen også. En del av meg lengta etter å vandre videre, men jeg er fortsatt hellig overbevist om at det riktige valget var å bli.
Klokka sju var det duka for treretters middag i spisesalen: Lokal løksuppe, hjemmelaga grytepudding og ostekake. Vi utveksla historier over langbordet og spiste oss døsige, alle mann. Hytteverten kunne fortelle at det egentlig skulle vært fullt rundt samtlige bord, men at de hadde hatt rundt 50 kansellasjoner grunnet værforholdene.
Sandhaug kan skilte med flere celebriteter. Påsken 2018 holdt Daniel Kvammen konsert her. (Det var vel omkring da noroviruset brøt ut og håndhygiene fikk nytt, eller snarere intensivert fokus.) I år var Lothepus med i dugnadsgjengen. De jobba på spreng mot været for å gjøre hytta klar for storinnrykket denne sesongen. Selv kan jeg ikke skilte med kjendisstatus, men jeg er godt fornøyd med oppholdet på Sandhaug. Imøtekommende personale, flotte fasiliteter, god mat og hyggelige gjester. Dette vil huskes lenge!
