2020 var et veldig annerledes år på så månge måter, ikke minst grunnet Korona-epedimien som førte til mangt et trist utfall, restriksjoner i hverdagen og nedstenging av samfunnet. Det var uvisse tider. Vi ante i grunnen ikke hva som hadde truffet oss, eller hvilke konsekvenser det ville få over tid.
Jeg hadde ferie den uka i mars da regjeringa iverksatte sine første tiltak og var på tur i fjellet med telt og dårlig mobildekning. Været var ille, med kraftig vind, regn, sludd og sleipt føre. Jeg skada høyre kne, ble gjennomvåt og søkte ly i telt og sovepose. Det ramla inn en melding om at barnehagen jeg jobba for var stengt, men ettersom jeg var på tur hadde jeg fått fint lite med meg om forløpet og trodde vel egentlig det hele var en dårlig form for spøk.
Vinden tok seg opp i løpet av natta og jeg ble vekka av et høyt smell. Den ene teltstanga hadde brukket tvert av i vindråsene og viste seg umulig å reparere der og da. Følgelig pakka jeg sammen i mørket og karra meg haltende langs stien, ut av villmarka. Kneet jeg skada dagen i forveien spilte ikke på lag.
Litt etter litt gryna det av dag. Jeg kom meg til en hovedvei hvor det omsider ble mulig å stanse en buss. Sjåføren ville ikke åpne frontdøra, men slapp meg inn bak. Først da forsto jeg alvoret i meldingen fra foregående dag. Landet var virkelig inne i en unntakstilstand.
Tidligere den uka hadde jeg vært i kontakt med Vormedal Forlag med et manus jeg hadde håp om å få gitt ut. Det skulle bli ei turbok om Haugesundsmarka. Forlaget tente på idéen, men ønska et bredere nedslagsfelt, hvilket betød at jeg måtte skrive flere historier og ta mange flere bilder. Jeg ble pålagt hjemmekontor fra arbeidsplassens side, noe som innebar mye bedre tid til å jobbe videre med manuskriptet mitt også. Det ble nye turer både i nære og fjernere områder. I midten av september var utkast nummer to klart. Så fulgte et nitidig arbeid med faktasjekking, korrigeringer, kartutarbeiding og utvelgelse av bilder for å beskrive essensen i det hele. Jeg hadde virkelig ikke hatt noen anelse om hvor mye arbeid som lå bak produksjonen av ei bok som dette. Til tider ble det nesten i overkant mye jobbing og når sant skal sies hendte det jeg angra på hele prosjektet. Det som holdt motet oppe var god støtte fra Vormedal Forlag og Poppcorn Design, samt å vite at deadlinen nærma seg. Hverdag skulle bli hverdag igjen.
14. november lå “Fine Fotturer- På kryss og tvers av Haugalandet, Sunnhordland og Ryfylke” klar i butikkhyllene. Vi feira med boksignering i Vormedal forlags butikklokaler i Haugesund sentrum og opplevde faktisk kødannelser på fortauet utenfor den vesle butikken. Radio 102 ringte og ville ha intervju under direktesending. Haugesunds Avis troppa også opp og TVHaugaland inviterte meg til opptak for sine julesendinger. I forkant fikk jeg dessuten anledning til å presentere boka på bLEST festivalen i Tysvær, så det ble i det hele tatt en aktiv seinhøst og førjulstid.
Mange ville ha boka signert, noe som førte med seg ytterligere to signeringsrunder i Haugesund sentrum. Jeg høsta lovord og gode tilbakemeldinger i øst og vest og følte meg både smigra og beæra som fikk lov til å oppleve denne positive avslutningen på et år som mange helst ville vært foruten. For meg var det motsatt. 2020 var mitt år.
