Det er starten av mars og sola henger fortsatt lavt midt på dagen. Man plirer i motlyset og tårene spretter i møte med en isende nordavind. Likefullt prises våren under blå himmel.
Strøsand, grus og et tynt, smeltende snølag knitrer under dekkene der jeg legger ivei på min nå to år gamle el-sykkel. Det bærer innover langs innfartsveien fra Haugesund til Førresfjorden. Her svinger jeg sørover på Høievegen til Frakkagjerd og tar fatt på grusa tursti rundt Aksdalsvatnet. Så ryker kjedet. Tolv kilometer blir et drøyt stykke å leie sykkelen tilbake, men jeg kan i det minste renne i nedoverbakkene.
Nå er jeg ikke ukjent med lange gåturer. Jeg har en mangeårig tradisjon for nettopp dette. Likevel er det kjedelig når uhellet først er ute.
Jeg trasker videre og tar første avstikker mot parkeringa ved Dragavika. Gamlevegen fra Frakkagjerd tar meg inn i skogen hvor jeg kommer over Nappatjørn Naturklatrepark. Ei bortgjemt perle. Noen har fyrt opp et lite bål i grua og koser seg i solsteiken. Det lukter furuved lang vei. Mor i flokken ammer åpenlyst, så jeg stiltrer forsiktig like forbi.
To svaner har funnet ei åpen råk i tjernet og ligger side om side i det kalde vannet. Jeg kommer til første unnabakke og renner i god fart noen hundre meter. I det hele tatt virker det som jeg møter flere motbakker og flat vei enn unnarenn. Turen tar godt og vel halvannen time. Til uka leverer jeg sykkelen inn til reperasjon hos Bike Brothers. Den er uansett moden for ei rutinemessig overhaling.
0 kommentarer
