Lindøytånå

Jeg sykla Snikvegen helt sør og fulgte turstien inn til Tuabua. Herfra går en nyere grusløype til Ytre Røyksund hvor jeg benytta meg av asfaltvegen forbi båthavna og opp til brua. Etter å ha kryssa denne var det bare en kort distanse igjen til øverste parkeringsplass på Lindøy.

Det er preparert nydelige turløyper i så og si hele området. Fra parkeringa er det et par hundre meter ned til en stor og fin gapahuk med ypperlige grillmuligheter. Rett fram fra inngangen i gapahuken går en smal, grusa sti nedover til et dalsøkk. Ei steinbru krysser bekkefaret og en gjerdeklyver tok meg til andre sida av et enkelt nettinggjerde. Her støtte jeg atter på bred grussti. Dette var en del av rundløypa på Lindøy. Jeg tok til venstre, så til høyre igjen da stien delte seg på ny. Det bar slakt oppover til veien førte ut mot ei skjult badevik.

På motsatt side av vika gikk jeg gjennom en steinmur og fulgte ei forseggjort plankegate sørover. Der denne delte seg holdt jeg venstre mot Storaneset, men oppe i skråninga sto et skilt og pekte ut retninga mot Lindøytånå. 200 meter, sto det og det betød slett ingenting at stien ble stadig mindre tydelig. Det var liksom ingen tvil om hvor man måtte gå om skulle til fyrlykta ytterst på neset.

Lett bølgeskvulp og skiftende skydekke, terneskrik og sporadiske fritidsbåter som durte forbi. Jeg ble stående og kaste fra land i nærmere halvannen time. Fisken beit rett som det var. Flere glapp av kroken før jeg fikk dem på land. Et par makrell fikk jeg likevel, men de var på under halvkiloen og slapp å bøte med livet. Skal si de skjøt fart mellom tang og tare da jeg kasta dem tilbake i sjøen.

På returen følte jeg for å se mer av rundløypa og vendte nesa sørover der plankegata delte seg. Over påfølgende kolle var stien mer tradisjonell, før jeg kom til ei glenne som brukes som leirplass fra tid til annen. Her dukka også grusløypa opp igjen. Sørover førte den ned til Storevik, nok en pent tilrettelagt badevik med sørvendt utsikt mot seilforeningens båthavn. Det må dessuten nevnes at rutenettet er rikelig utsmykka med hundretalls små kunstverk. Et sted fant jeg “superhelttreet”, en annen plass fareskilt med advarsel om ikke å mate troll. Ta med barn eller barnebarn og gå på oppdagelsesferd! Det kan være spennende bare å se hvor mange forskjellige installasjoner man kan finne.

Rundløypa tok meg tilbake til gjerdeklyveren og steinbrua like nedenfor gapahuken hvor jeg hadde plassert sykkelen. For ordens skyld svingte jeg nedom Makkavika så jeg kunne ta Lindøys største badestrand i nærmere øyesyn. Her var god plass, strandvolleyball bane og noen få badegjester. Hadde sommerdagen bydd på flere varmegrader ser jeg for meg at det ville vært et yrende liv.