5 dager. 4 netter. Slik ble det. Værutsiktene var ikke av de beste, men skulle det bli tur, måtte det gjøres nå. Egentlig ville jeg starte første søndag i ferien, men utsolgte tog fra Bergen gjorde at avreisen ble utsatt to dager.
Tirsdag hadde jeg sikra meg sete på Bergensbanen kl. 11:59. For ordens skyld sto jeg opp klokka fem og tok første kystbuss fra Haugesund for å være helt sikker på å rekke toget. Det gjorde jeg da også, med klar margin. Knappe tre timer tok det. Tre timer med humping og skumping langs jernbaneskinnene, gjennom vakker norsk natur og tunneler i søkk og kav. Stadig lenger inn i landet og stadig høyere opp. Jernhesten, kalte de fremkomstmiddelet i gamledager. Mine assosiasjoner gikk heller til ei elektrisk fjellgeit. 14:51 sto jeg på Haugastøl stasjon i vind og blæst. Det var antydning til sludd i lufta, men sola titta fram i ny og ne.
Jeg fant stien en drøy kilometer fra stasjonen og merka knapt at den gikk oppover gjennom tett bjørkeskog før jeg begynte å snappe etter pusten. To hundre høydemeter senere var det helt slutt på skogen. I stedet var jeg omgitt av fjell, lyng og stein. Masse stein. Det var hard å gå på, så jeg senka tempoet.
Halvveis til Krækkja, som var dagens mål, tok jeg en rastepause, spiste litt og drakk grådig av norsk fjellvann. Da jeg lunta videre kom sluddet for alvor og denne gangen hadde det ikke tenkt å gi seg! Det tok ikke lange tida før jeg var våt til skinnet. Våt snø klistra seg til turtøyet. Vinden tok seg opp og kulden ble intens, men jeg skalv meg videre. Da Krækkjahytta endelig dukka opp, to forfrosne timer senere, føltes det som å vinne i lotto! Ikke noe telt på denne karen denne natta, det skulle være sikkert og visst! Her skulle det soves innendørs, i tempererte lokaler og med mulighet for å tørke klær og utstyr før neste etappe!
