Grodvatnet, Revadalen og Rambaskårfjellet

Jeg la avsted utpå formiddagen og brukte om lag en halvtime på de litt over åtte kilometerne. Stistarten var markert med en lav bom. Den var enkel å passere med sykkelen på slep. Innenfor leda en smal grusvei nordvestover i svak stigning. Jeg kom til en bygning på venstre hånd. Her gjorde veien en liten sving nedover før den – hundre meter senere – dreide nord på ny. Jeg var omgitt av skog og så mindre stier føre inn mellom trærne rett som det var.

Etter et tydelig kryss bar det brattere utfor i sørvendt retning til jeg kryssa en snirklende bekk med utspring fra Grodvatnets nordende. Ny motbakke, så gikk det rake veien til enden av flystripa ved Helganes lufthavn. Her var veivalgene mange. Jeg starta med en tur østover og fant en liten rasteplass nede ved bredden av Grodvatnet. Det blåste en del, men plassen lå forholdsvis lunt til. Jeg unna meg en pause. I det fjerne hørtes det jevne rabalderet fra grusutsalget på Kvalavågsvegen.

Jeg vendte tilbake til rullebanen. Planen videre var å følge neste vei sørover til Revadalen. Jeg kom opp på en flate og fant den utydelige avstikkeren jeg var på jakt etter. Den var ulendt og full av mindre og større pytter. Fra sykkelsetet var det likevel enkelt å forsere disse. Inne i skogen smalna veien til en gruslagt sti som snirkla hit og dit. Da skogen åpna seg gikk det bratt nedover til nyanlagt asfaltvei. Den sto ikke inntegna på mine kart og kom i grunnen som en overraskelse. Her kjørte trailere i begge retninger med få minutters mellomrom. Heldigvis var det lagt til rette for fotgjengere og syklister langs sida av den smale veibanen.

Jeg fulgte Revadalen rett vest til det dukka opp skilting. Om jeg kryssa veien kunne jeg fulgt sti gjennom mer skog til Kvalavågsvegen, men jeg hadde tenkt meg over gjerdeklyveren og opp på Rambaskårsfjellet. Dit fikk ikke sykkelen være med.

Det var ikke lange biten, men gikk kun oppover. I førstningen var stien like pent tilrettelagt som den hadde vært gjennom skogen fra flyplassen. Nærmere toppen ble den mer tradisjonell. Det var plassert ut flere bord og benker i skråningen, så her fantes rikelig med muligheter for små, eller lengre pauser. På toppen sto et lite skur og ei mast. Så vidt jeg kunne skjønne var dette peileutstyr for flyplassen. Med sine 74 moh bød fjellet på fremragende utsikt i alle retninger. Jeg så skumsprøyten stå rundt skjærene utenfor Kvalavåg, øyna Åkrahamn i det fjerne og hadde utsyn over hele flystripa på Helganes. Det var lite aktivitet der denne formiddagen, men herfra kunne man følge hele innflyvningen om det skulle være trafikk i luftrommet.

Etter nok en pause gikk turen tilbake. Jeg fulgte hele Revadalen til Kvalavågsvegen og tok strake veien hjem. Det ble nesten ei mil. Selve turløypa innom flybanen, Grodvatnet, Revadalen og Rambaskårfjellet målte om lag 5,5 km. Alt i alt var jeg borte ca tre timer.