Jeg har vært ved Salomonshilderen på Fosen flere ganger før, men aldri fortsatt turen Helgaland rundt. Denne gang skulle det korrigeres. Lekkert maivær med stigende temperaturer gjorde den 40 minutter lange sykkeletappen fra Sakkestad til Fosen bygdehus nytelsesfull. Her låste jeg tohjulingen og ga meg i kast med stien.
INNOM GROTTENE
Man kan velge å gå gjennom grinda i enden av parkeringsplassen, eller krysse fotballbanen utenfor bygdehuset og benytte seg av gjerdeklyveren. Uansett havner man på samme vestadgående traktorvei. En enslig kalv gikk på beite og holdt god avstand.
På motsatt side av Steinsvatnet fulgte jeg blåmerka løype strake veien framover. Det bølga gjennom mer beiteland. Noen sløve sauer fulgte meg med blikket, men orka ikke reise seg i solsteiken. Jeg runda vestbredden av Nedre Helgelandsvatnet og tok meg fram til Salomonshilderen. Den går også under betegnelsen “grottene på Fosen”, men er i grunnen bare store steinblokker man kan bane seg vei mellom, under og bak.
BEITEMARKER
Veien videre gikk gjennom pene, irrgrønne beitemarker, ned til Helgalandsvika, hvor jeg fulgte Helgalandsvegen nordover og til endes. På venstre hånd hadde jeg Karmsundet og kunne titte nesten rakt over på Hydro anlegget på Karmøy.
Grind/gjerdeklyver førte meg atter ut i beiteland; vakkert og velholdt. Her var lite og ingenting hva stimarkører angikk, men tråkket var likevel såpass tydelig at det var enkelt å følge. Litt etter litt svingte det nordover og brått var jeg inne mellom lyng og brake.
Da jeg kom til gjerde og ny klyver forandra terrenget seg igjen. Her bretta snaufjellet seg ut på min høyre side. Stien gikk derimot nordøstover i slak stigning, forbi myrvann og inn i tett granskau.
TETT SKOG
Skogen syntes å strekke seg ut i det uendelige, men var et eventyr i seg selv. Solstrålene plirte ned mellom kronene og la seg varmt i baret på bakken. Innimellom fulgte jeg menneskelagde grøfter, fulle av vann. Andre steder snubla jeg i røtter og små bergknatter, eller trampa over klopper og yndige, enkle bruer. Etter langt om lenge støtte jeg på en utgammel steinmur, forserte den og var ute i lynghei igjen.
LYNGHEI OG VANN
Jeg runda en kolle og steg nedover mot Lysevatnet. Gjøken gol i det fjerne og sommerfuglene surra dovent i lyngen. Stien gikk nå sørover og i bratte skrenter på vestsida av vannet. Etterpå bar det videre sør, langs myrsøkk, nedover skråninger og tilbake til Steinsvatnet som jeg hadde passert over en time tidligere. Herfra var det bare å følge traktorveien tilbake til Fosen bygdehus for så å sykle hjem igjen.
Alt i alt målte jeg fotturen til 7 km og 1,5 time. Friluftsrådet Vest anslår ruta til 6 km og sier den tar 3 timer, så sannheten ligger antakelig mellom disse anslagene et sted. Uansett var det en fortryllende og – i hovedsak – lettgått runde jeg vil anbefale på det varmeste.
