Vårnuten en sommermorgen

 

Jeg parkerte sykkelen ved et tre på motsatt side av undergangen under E39. I starten fulgte jeg traktorvei, passerte ei fe-rist og svingete oppover mellom beitende sauer. Da jeg kom til skiltet som pekte mot toppen var det bare å strene rakt ut i beitelandskapet. Straks etter fant jeg en gjerdeklyver, forserte den og tok fatt på stien. Den virka i det hele tatt lite brukt og turistforeningens røde merker var falma og tidvis nesten borte. Etter som jeg kom høyere ble derimot løypa tydeligere. Fuktig var det også, men turskoene mine holdt væta ute.

Jeg passerte over Kråkefjellet, så ingen kråker, men en flokk ravner fløy lavt over meg og ga klar beskjed om at de var til stede. I mine øyne er ravnene flotte fugler. Dette er den største fuglen innen kråkefamilien, men også den største spurvefuglen i verden. De er monogame og intelligente. Til eksempel kan de tilvirke ei fjør for å bruke den som redskap til å skaffe mat. De lærer fort og husker lenge. Kanskje ikke så rart at dette var Odins hellige fugl. Vikingene brakte dem også med seg på tokt. Når de slapp en ravn fri søkte den alltid mot nærmeste land og var derfor en god veiviser.

Da jeg nærma meg toppen sperra en liten ansamling sauer stien. Jeg stoler ikke spesielt på disse skapningene etter å ha blitt stanga både gul og blå i ungdommen, men drista meg likevel til å passere. Kort etter kom jeg til gjerdeklyver nummer to, kløy over og tok fatt på sjarmøretappen. Man går halvveis rundt knausen og bestiger den ved hjelp av en snirklende sti som går i sikksakk det siste stykket.

Det fine med besøk på slike frittstående topper er jo ofte utsikten. Så også på Vårnuten. 360° vestlandsnatur. Herfra kunne jeg peke ut et helt arsenal av turmål jeg hadde besøkt tidligere, uansett retning. Slik satt jeg lenge og mimra før jeg traska samme vei tilbake.

Det var kun 1,7 km tur/retur til starten av traktorveien, noe som tok cirka 1/2 timen å gå. Det må nevnes at de som kommer med bil anbefales å parkere nede ved Førland skole, noe som gjør turen betraktelig lengre. 1 – 1,5 timer, sies det.

Jeg sykla gamleveien tilbake mot Aksdal og unna meg dagens andre rast i badevika ved Fuglavatnet. Her er det laget istand ei lita brygge med bord og benker og om du verken er badelysten eller har med ferskvannsstang, kan du jo sette deg ned å se på auren som spretter… Ja, og regnet jeg hadde forventa kom aldri.