Fredagskvelden kom. Normalt benker vi oss foran tv-skjermen og lar NRK eller TV2 stå for underholdninga. Denne fredagen var intet unntak. Problemet var at jeg følte meg alt annet enn underholdt, ergo ble jeg sittende å bla gjennom diverse apper på mobilen. Da jeg ramla innom Yr.no så jeg Pinsehelga overstrødd med med regnværsskyer. Unntaket var natt til lørdag, med delvis skya oppholdsvær, greie temperaturer og lite vind. Konversasjonen som fulgte var kortfatta:
“Jeg pakker i sekken og legger meg i byheiene i natt.”
“Like greit.”
“Må jo benytte været mens det er noenlunde okay…”
“Helt enig.”
Dermed var avgjørelsen tatt og et kvarter senere sto jeg klar i døra med det nødvendigste utstyret på ryggen. Jeg har gjort det til en vane å ha sekken mer eller mindre ferdigpakka nettopp for anledninger som dette, men det var første gang det hadde kommet til nytte.
Det var allerede seint på kveld, så jeg følte ingen behov for å dra langt inn i marka. I stedet gikk ferden til Skåredalen og oppover bakkene mot Kringsjå. Ikke spesielt langt oppover heller. Mørket hadde falt på innen jeg nådde fram, så jeg slo opp teltet på en flate ved stien, like ovenfor byggefeltet. Sannsynligheten for å få besøk i løpet av natta var tross alt forsvinnende liten. Etter lysene fra Skåredalen å dømme var de fleste husstander i ferd med å gå til ro. Jeg krøp ned i soveposen med Rossaberg tårnende over meg og slukna nesten med det samme.
Morgenen etter ble jeg vekka av en fuglekonsert uten sidestykke. Det sto i sterk kontrast til årets første måneder, da alt en hørte var ei og annen klagende kråke. Himmelen hadde skya over, men temperaturen var fortsatt fin. Eneste aberet var at hodet hadde sklidd av puta i løpet av natta så nakken var øm og stiv.
Vi er heldige som har et så fint naturområde nær sagt like utenfor stuedøra. I grunnen overrasker det meg at ikke flere benytter seg av de mange, flotte overnattingsmuligheter Byheiene har å by på.
