Langsetter gassrørledningen (og litt til)

Vi parkerte på anvist sted ved Litla Rotatjørn langs Kvalavågvegen og labba avsted, østover, på anleggsvei. Denne har vel ligget her siden arbeidet med ledningen starta i 1976 og er lettgått, men heldigvis uasfaltert.

Hundre meter inn støtte vi på en låst bom. Som fotgjengere var det bare å bøye seg under den, men syklister får gjerne en utfordring med passeringen, avhengig av størrelse og tyngde på sykkelen.

I første kryss tok vi til venstre og fulgte gulskilta trasé. Etter en stund dukka det opp et tjern på høyre hånd. Her svirra et rødstilk par omkring på god avstand og peip uavlatelig. Kan hende hadde de reir på motsatt side og ville skremme bort alt som het turgåere?

I neste veikryss dreide vi høyre og gjorde utflukten til en rundtur. Løypa gikk gjennom tett barskog. I all hovedsak var det grantrær som prega floraen, men innimellom kom vi over et rikt mangfold av andre vekster. Duggfriske furugreiner bøyde seg ut over grusveien og kjærtegna jakkeskuldre.

Veien gikk i en lang bue og dreide nordøstover igjen der veikrysset enten ville tatt oss inn i Lindedal og videre mot Kjerringtua, eller tilbake til gassrørledningen. Vi gikk mot gassrørledning og fant en fin, lafta gapahuk, eller grillhytte om man vil, like ovenfor. Under den ene benken inne i hytta sto en kasse med tova sitteunderlag, lagd av strikkeklubben Rett Og Vrang. Disse var til fri avnyttelse. Perfekt for kjølige dager.

Vi satte oss ved et av bordene utenfor gapahuken og koste oss med nista vår mens fuglene sang i fjern og nær. Vi hørte bokfink, svarthvit fluesnapper, gransanger og nøtteskrike, for å nevne noen. Beroligende, naturlig musikk.

I krysset fulgte vi anleggsveien tilbake til parkeringa og fikk ta flyet fra Gdansk i nært øyensyn der det kom inn for landing på Helganes, like over hodene våre.

Turen målte 4,3 kilometer. Vi brukte 1 time og et kvarter.